mandag 9. desember 2013

Edvard Munch: Pubertet

Denne uka skal vi feire Edvard Munchs 150års jubileum!
Ukens kunstverk er Pubertet. Dette bildet malte han i 1905.
Uke 41: Edvard Munch, Pubertet, 1894-95. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
I sin kunst var Edvard Munch opptatt av å skildre grunnleggende situasjoner og opplevelser i ulike livsfaser – ikke minst i barndom og ungdom. Nasjonalmuseets versjon av «Pubertet» er malt i Berlin i 1893, året etter hans skandaleutstilling i byen. Munchs arbeider ble sett på som en hån mot kunsten, og utstillingen ble stengt allerede dagen etter åpningen. Motivet med den nakne, unge kvinnen falt ikke i det borgerlige publikums smak, men er typisk for bohemens interesse for kvinnen og seksualiteten.
 
En ung pike sitter naken på sengekanten, med sammenpressete lår og skjuler sin nakenhet med hendene. Hun stirrer med vidåpne og fryktsomme øyne framfor seg. Hennes redsel skyldes ikke bare at hun er oppdaget i en intim situasjon. Hun har erfart noe som har skapt en følelse av angst og uttrygghet, understreket av den mørke skyggen som stiger opp bak henne. En erotisk drøm? Den første menstruasjon? Vi vet ikke, men uansett er angsten knyttet til en grunnleggende erfaring av å bli en kjønnsmoden, voksen kvinne.
 

mandag 2. desember 2013

Ukens kunstverk: De to Fridaer

Frida Kahlo, De to Fridaer, 1939. Maleri, tilhører Museo de Arte Moderno, Mexico City
 
Frida Kahlo. De to Fridaer. 1939
 
 
Frida Kahlo (1907-1954) er en meksikansk malerinne, kjent for sin surrealistiske malerstil og sine selvportretter. Etter en alvorlig trafikkulykke i 1925, begynte Kahlo å male. Hun malte ofte egne personlige erfaringer. Bildene hennes var skarpe skildringer av smerte og det harde livet kvinner levde. Hele 55 av de 143 bildene hennes var selvportretter. Hun var også påvirket av meksikansk indianerkultur, som hun avbildet i lyse farger, med en blanding av realisme og symbolikk.Hun giftet seg med maleren Diego Rivera, skilte seg fra ham, for så å gifte seg med ham på ny.
 
 
Rett etter skilsmissen fra Diego Rivera, fullførte Frida dette selvportrettet, der hun avbilder seg selv som to ulike personligheter. I dagboken skriver Frida at maleriet stammer fra hennes minner om en oppdiktet barndomsvenn. Senere innrømmet hun at maleriet tar for seg følelsene rundt separasjonen fra Diego og ekteskapskrisen.
 

tirsdag 26. november 2013

Ukens kunstverk: Brudeferden i Hardanger

A.Tidemand og H. F. Gude: Brudeferden i Hardanger, 1848, maleri. Tilhører Nasjonalmuseet


Brudeferden i Hardanger. Tidemand og Gude 1848

En robåt med festkledde mennesker glir stille over vannet på vei fra kirken til festlokalet lenger ute i fjorden. Stemningen er lystig. Det salutteres, det skåles og det musiseres til ære for brudeparet som sitter bakerst i båten. Alle er kledd i tradisjonsrike bunader. Været er godt denne vårdagen, solen skinner over de høye fjellene og isbreen i det fjerne. Bildet ble malt av Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude , to av Norges fremste malere midt på 1800-tallet. Tidemand var figurmaler og malte båten og menneskene. Gude var landskapsmaler og malte fjord- og fjellnaturen. Begge tilhørte de den såkalte Düsseldorfskolen i norsk kunsthistorie. På kunstakademiet i denne tyske byen hadde de lært å male vakre, storslagne og idylliske framstillinger av hjemlandets natur og folkeliv. Maleriet regnes som et godt eksempel på en nasjonalromantisk hyllest til fjellnaturen og bondekulturen i Norge. Ikke minst i feiringen av bryllup kom den tradisjonsrike, norske folkekulturen til uttrykk, gjennom gamle seremonier, musikk, påkledning og matskikker.

Les mer...

Oppgaver, se semester 2 bilde 15

onsdag 20. november 2013

Ukens kunstverk: Oslo by Night

                                          Victor Lind. Oslo by Night, 2000

Oslo om natten, en tittel på et kunstverk som synes å handle om uteliv på byen. Mot en blå, nattlig bakgrunn har kunstneren markert gater og hus i byens sentrum som svarte linjer og geometriske figurer. Kan alle de lysende punktene på kartet over Oslo kanskje vise til aktuelle utesteder?

Men denne stemningsfulle versjonen av Oslo sett fra luften, har en tragisk bakgrunn. Kartet er fra 2. Verdenskrig og representerer her et av de mørkeste kapitlene i moderne norsk historie, arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder til tyske konsentrasjonsleire. På kartet har Victor Lind avmerket hvor noen av jødene bodde som aldri returnerte fra Nazi-Tyskland.

Les mer...

Oppgaver til bildet, se Semester 2, bilde 14

fredag 8. november 2013

Ukens kunstverk: Nixonvisions




Den aggressive amerikanske utenrikspolitikken og krigføringen i Vietnam ble kritisert av en rekke radikale kunstnere på 1960- og 70-tallet. Den mest kontroversielle i Norge var utvilsomt den svensk/norske kunstneren Kjartan Slettemark (1932-2008). Da han i 1965 utstilte sitt protestbilde mot krigen ble det angrepet og skadet med øks av en tilskuer.

Noen år senere startet han manipuleringen av en valgplakat med et fotografi av Richard Nixon, den krigførende amerikanske presidenten. Dette ble begynnelsen på et langvarig prosjekt, «Nixon visions», som i  løpet av  1970-tallet ga seg utslag i en rekke bilder, utstillinger og happeninger, samt en video i samarbeid med Hans Esselius.
 
Les mer: Niksonvisions
Oppgaver - Se semester 2, bilde 13
 

tirsdag 29. oktober 2013

Ukens kunstverk: 210 Coca-Cola bottles



"En Cola er en Cola, og ingen sum i verden kan skaffe deg en bedre Cola enn den tiggeren på hjørnet drikker. Alle Colaflaskene er like og de er alle like gode. Presidenten vet det, tiggeren vet det og du vet det".
Andy Warhol

Ukens kunstverk er 210 Coca-Cola bottles av Andy Warhol, fra 1962.
Coca-Cola flasken er antagelig den lettest gjenkjennelige og berømte beholder for drikke i verden. Den er samtidig et symbol på rask nytelse, på moderne forbrukskultur og på vellykket merkevarebygging. Siden flasken ble utviklet i 1915, har den stort sett beholdt sin form – kanskje også sin nesten magiske tiltrekning på ungdom uansett land, rase og klasse. Det var derfor ikke tilfeldig at den amerikanske pop-kunstneren Andy Warhol på 1960-tallet begynte å bruke Cola-flasker i bildene sine.

Men kan mer eller mindre direkte gjengivelser av reklame for Coca-Cola bli kunst? Som tidligere reklametegner og designer ønsket Andy Warhol å skape en ny form for kunst der skillet mellom finkultur og forbrukskultur var opphevet. Bildene skulle ikke lenger være et uttrykk for en kunstners innerste følelser og tanker, men direkte og uformidlet avspeile det omgivende samfunns billedverden – på godt og ondt. I prinsippet kunne kunstverkene nå bli utført og mangfoldiggjort av kunstnerens assistenter ved hjelp av moderne reproduksjons-teknikker. Les mer

Oppgaver, se semester 2, bilde 11

mandag 21. oktober 2013

Ukens kunstverk: Den store stasjon


Klokka er 17.35. Et tog ankommer til venstre og et annet er i ferd med å forlate stasjonen til høyre. Mellom dem sirkulerer mennesker på vei til eller fra perrongen. Noen tar avskjed med hverandre før toget går, andre er på vei ut i byen. Særlig den tankefulle kvinneskikkelsen sentralt plassert i forgrunnen tiltrekker seg oppmerksomhet. Er hun alene? Hvordan har hun det? Hvor skal hun?

Ukens bilde er malt av Alf Rolfsen i 1932. Modernismen i billedkunsten utviklet seg parallelt med urbaniseringen og de teknologiske framskrittene på begynnelsen av 1900-tallet. Jernbanestasjonen ble et av de viktigste symbolene på maskinalderen, framskrittsoptimismen og en moderne livsstil. Her var nye konstruksjoner av stål og glass rammen om travle mennesker som møtes og skilles – ofte ensomme midt i myldret. I mellomkrigs-tiden ønsket mange kunstnere å hente motiver fra livet på og rundt jernbane-stasjonen, skildre dens hektiske puls og vise folkemasser i bevegelse. Noen valgte en realistisk, andre en mer subjektiv eller abstrakt uttrykksform.

Les mer: Den store stasjon
Oppgaver, se semester 2, bilde 10