Ukens kunstverk: Brudeferden i Hardanger

Brudeferden i Hardanger. Tidemand og Gude 1848

En robåt med festkledde mennesker glir stille over vannet på vei fra kirken til festlokalet lenger ute i fjorden. Stemningen er lystig. Det salutteres, det skåles og det musiseres til ære for brudeparet som sitter bakerst i båten. Alle er kledd i tradisjonsrike bunader. Været er godt denne vårdagen, solen skinner over de høye fjellene og isbreen i det fjerne. Bildet ble malt av Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude , to av Norges fremste malere midt på 1800-tallet. Tidemand var figurmaler og malte båten og menneskene. Gude var landskapsmaler og malte fjord- og fjellnaturen. Begge tilhørte de den såkalte Düsseldorfskolen i norsk kunsthistorie. På kunstakademiet i denne tyske byen hadde de lært å male vakre, storslagne og idylliske framstillinger av hjemlandets natur og folkeliv. Maleriet regnes som et godt eksempel på en nasjonalromantisk hyllest til fjellnaturen og bondekulturen i Norge. Ikke minst i feiringen av bryllup kom den tradisjonsrike, norske folkekulturen til uttrykk, gjennom gamle seremonier, musikk, påkledning og matskikker.

Les mer...

Oppgaver, se semester 2 bilde 15

Ukens kunstverk: Oslo by Night

                                          Victor Lind. Oslo by Night, 2000

Oslo om natten, en tittel på et kunstverk som synes å handle om uteliv på byen. Mot en blå, nattlig bakgrunn har kunstneren markert gater og hus i byens sentrum som svarte linjer og geometriske figurer. Kan alle de lysende punktene på kartet over Oslo kanskje vise til aktuelle utesteder?

Men denne stemningsfulle versjonen av Oslo sett fra luften, har en tragisk bakgrunn. Kartet er fra 2. Verdenskrig og representerer her et av de mørkeste kapitlene i moderne norsk historie, arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder til tyske konsentrasjonsleire. På kartet har Victor Lind avmerket hvor noen av jødene bodde som aldri returnerte fra Nazi-Tyskland.

Les mer...

Oppgaver til bildet, se Semester 2, bilde 14

Ukens kunstverk: Nixonvisions

Den aggressive amerikanske utenrikspolitikken og krigføringen i Vietnam ble kritisert av en rekke radikale kunstnere på 1960- og 70-tallet. Den mest kontroversielle i Norge var utvilsomt den svensk/norske kunstneren Kjartan Slettemark (1932-2008). Da han i 1965 utstilte sitt protestbilde mot krigen ble det angrepet og skadet med øks av en tilskuer.

Noen år senere startet han manipuleringen av en valgplakat med et fotografi av Richard Nixon, den krigførende amerikanske presidenten. Dette ble begynnelsen på et langvarig prosjekt, «Nixon visions», som i  løpet av  1970-tallet ga seg utslag i en rekke bilder, utstillinger og happeninger, samt en video i samarbeid med Hans Esselius.

 

Les mer: Niksonvisions
Oppgaver - Se semester 2, bilde 13

 

Ukens kunstverk: 210 Coca-Cola bottles

"En Cola er en Cola, og ingen sum i verden kan skaffe deg en bedre Cola enn den tiggeren på hjørnet drikker. Alle Colaflaskene er like og de er alle like gode. Presidenten vet det, tiggeren vet det og du vet det".
Andy Warhol

Ukens kunstverk er 210 Coca-Cola bottles av Andy Warhol, fra 1962.
Coca-Cola flasken er antagelig den lettest gjenkjennelige og berømte beholder for drikke i verden. Den er samtidig et symbol på rask nytelse, på moderne forbrukskultur og på vellykket merkevarebygging. Siden flasken ble utviklet i 1915, har den stort sett beholdt sin form – kanskje også sin nesten magiske tiltrekning på ungdom uansett land, rase og klasse. Det var derfor ikke tilfeldig at den amerikanske pop-kunstneren Andy Warhol på 1960-tallet begynte å bruke Cola-flasker i bildene sine.

Men kan mer eller mindre direkte gjengivelser av reklame for Coca-Cola bli kunst? Som tidligere reklametegner og designer ønsket Andy Warhol å skape en ny form for kunst der skillet mellom finkultur og forbrukskultur var opphevet. Bildene skulle ikke lenger være et uttrykk for en kunstners innerste følelser og tanker, men direkte og uformidlet avspeile det omgivende samfunns billedverden – på godt og ondt. I prinsippet kunne kunstverkene nå bli utført og mangfoldiggjort av kunstnerens assistenter ved hjelp av moderne reproduksjons-teknikker. Les mer

Oppgaver, se semester 2, bilde 11

Ukens kunstverk: Den store stasjon

Klokka er 17.35. Et tog ankommer til venstre og et annet er i ferd med å forlate stasjonen til høyre. Mellom dem sirkulerer mennesker på vei til eller fra perrongen. Noen tar avskjed med hverandre før toget går, andre er på vei ut i byen. Særlig den tankefulle kvinneskikkelsen sentralt plassert i forgrunnen tiltrekker seg oppmerksomhet. Er hun alene? Hvordan har hun det? Hvor skal hun?

Ukens bilde er malt av Alf Rolfsen i 1932. Modernismen i billedkunsten utviklet seg parallelt med urbaniseringen og de teknologiske framskrittene på begynnelsen av 1900-tallet. Jernbanestasjonen ble et av de viktigste symbolene på maskinalderen, framskrittsoptimismen og en moderne livsstil. Her var nye konstruksjoner av stål og glass rammen om travle mennesker som møtes og skilles – ofte ensomme midt i myldret. I mellomkrigs-tiden ønsket mange kunstnere å hente motiver fra livet på og rundt jernbane-stasjonen, skildre dens hektiske puls og vise folkemasser i bevegelse. Noen valgte en realistisk, andre en mer subjektiv eller abstrakt uttrykksform.

Les mer: Den store stasjon
Oppgaver, se semester 2, bilde 10

Ukens kunstverk: Slindebirken

Denne uke viser vi maleriet Slindebirken, malt av Thomas Fearnley i 1839.
Bildet er typisk for nasjonalromantikken. Det er en romantisk og stemningsfull skildring av treet og naturen omkring. På haugen, under treet, ser vi to menn. Begge er oppslukt av skjønnheten i det de ser: det blikkstille vannet, den gyldne himmelen, de gråfiolette åsene. Menneskene og landskapsdetaljene er i ferd med å forsvinne i det mørket faller på...
Les mer om kunstverket her:
Slindebirken
Oppgaver Slindebirken se Semester 2, bilde 7

Ukens kunstverk: De siste skudd

                                          
Ukens kunstverk er De siste skudd, malt av Arne Ekeland 1940.
I Arne Ekelands malerier fra mellomkrigstiden tematiseres ofte sosial og ideologisk undertrykkelse. I denne perioden var han særlig opptatt av surrealismen, psykoanalysen og marxismen – alle med et kritisk blikk på det bestående samfunn. Maleriene hans er ofte stort anlagte komposisjoner med et mangfold av fragmenterte figurer og symboler. Fargebruken er ekspressiv, perspektivet usammenhengende. Begge deler skal understreke det revolusjonære og konfliktfylte budskapet.

Tittelen på dette maleriet, ”De siste skudd”, refererer til de seirende tropper som vender sine geværer mot øya hvor representanter for kirken, militæret og kapitalen har forskanset seg. Den er overstrødd med lik og blodige sedler. Et gresk tempel og en katedral ligger i grus. Kirkens mann, biskopen, er i ferd med å bli kronet av kapitalisten i bakgrunnen. Biskopen retter en pistol mot den knelende ungdommen i bildets sentrum. Han er tydeligvis truffet og i ferd med å segne om.

Les mer om kunstverket:
http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=27

Oppgaver til kunstverket finner du her:
http://www.persbraten.vgs.no/other/uk06s2