Alf Prøysen 100 år

I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født.
I går ble dette jubileet markert på NRK med en konsert der mange forskjellige artister presenterte sine tolkninger av Prøysens kjente sanger.
Se konserten her:
http://tv.nrk.no/program/MKMF20000014/alf-proeysen-100-aar

10. desember skal vi feire "Jul med Prøysen" på biblioteket. Da blir det bl. a. konsert med Håkon Paulsberg, og skikkelig julestemning på biblioteket.

Les om Prøysen og 100-årsjubileet:
http://ndla.no/nb/node/136832

Her kan du lese tekster av Alf Prøysen:
Nasjonalbiblioteket Bokhylla.no

Arne & Carlos

Arne & Carlos er to norske designere som jobber og bor sammen på en nedlagt jernbanestasjon i Valdres. Fra denne kreative basen har de utviklet kleskolleksjoner basert på gamle norske mønstre, 50-tallssnitt, kitsch og humor. De har også laget flere strikkebøker med fantasifulle mønstre og oppskrifter.

Etter jul kan du bli kjent med designerne og deres kolleksjoner!
Da blir halvparten av biblioteket i en periode på ca. to måneder innredet til kunstgalleri.
Utstillingen Arne & Carlos : eit ferdaminne åpner på Glemmen 15. januar. Det er en vandreutstilling fra Nasjonalmuseet som Glemmen er så heldig å motta, fordi vi er med i Nasjonalmuseets Gallerinettverk. Glemmen er den eneste skolen i landet som er med i dette gallerinettverket :-)

Vi har nå laget en liten strikkekrok på biblioteket. Her finner du strikkebøkene til Arne & Carlos, og andre strikkebøker som kan inspirere deg til kreativitet. Vi tar gjerne i mot restegarn til strikkekroken vår.

Her er noen av bøkene til Arne & Carlos:

         

Ukens kunstverk: Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse

 

Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse,1886-87. Maleri

 

Christian Krohgs roman Albertine kom ut 20. desember 1886 og ble beslaglagt dagen etter. I følge de juridiske myndigheter krenket boka den offentlige moral. Den inneholdt ingen dristige scener, men tok opp og kritiserte et ømtålelig punkt i det borgerlige samfunn: Den offentlige prostitusjonen. I Vika fantes det flere bordeller med prostituerte kontrollert av politimyndighetene. Historien om Albertine ble fortalt i dette miljøet, en fattig sypike som ble misbrukt av en politimann og senere endte som prostituert. I boka om hennes skjebne prøvde Krohg å skape sympati for Albertine og hennes vanskelige situasjon etter voldtekten. Hun er et produkt av sin bakgrunn, miljøet hun kom inn i og samfunnsforholdene som tvinger fattige piker fra landet til å prostituere seg.

Bare den enorme størrelsen på maleriet var en provokasjon – over 2 meter høyt og 3 meter bredt. Vanligvis var det bare bilder beregnet for slott og kirker som hadde en slik størrelse. Men motivet var slett ikke høyverdig og edelt – snarere tvert i mot. Maleren har forsøkt å gi et realistisk øyeblikksbilde av situasjonen fra boka hvor Albertine føres inn til politilegen for sjekk i den beryktede stolen. Hovedpersonen står langt inne i bildet omgitt av de elegant kledde horene. De måler den beskjedne og redde nykomlingen ovenfra og ned. Maleriet ble ferdig og stilt ut noen dager etter at dommen falt. Det vakte stor oppsikt, og flere tusen mennesker demonstrerte til støtte for Krohgs bok. Bildet ble også vist i andre norske byer, foruten i København, Stockholm, Malmø og Gøteborg. Overalt skapte det debatt. Den offentlige prostitusjonen i Norge ble opphevet i 1888, delvis som resultat av den debatt som boka og maleriet skapte.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=19

Ukens kunstverk

Bendik Riis, Castraktion, 1950-årene. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet

 

Vi er vitne til et blodig inngrep på en anonym pasient i en operasjonssal på et sykehus. Fire leger og en sykepleierske er, i følge den blodrøde innskriften, i ferd med å gjennomføre en kastraksjon. Den forsvarsløse pasienten ser nærmest ut som et lik, der han ligger naken og livløs på sengen. Til hodet er det koblet strømførende ledninger, et tegn på elektrosjokk-behandling. Til høyre ser vi en stående, ferdigbehandlet mann med tomt blikk og operasjonssår i tinningene. Antagelig er han et offer for lobotomi.

Rommet minner mest av alt om et torturkammer. Alle personer er sterkt deformert og karikert som brutale bøller. De ondskapsfulle legene ser bare på hverandre og ikke på pasienten, mens de bruker sine blodige instrumenter. De grelle og urene fargene understreker det vemmelige: Avføringsbrunt, uringult, blodrødt og institusjonshvit. Særlig ondskapsfullt skildret er den hekseaktige sykepleiersken.

Bildet rommer en sterk anklage mot den behandlingen kunstneren Bendik Riis var vitne til og selv opplevde mens han var tvangsinnlagt på Gaustad sykehus fra 1946 til 1952. Det viser til en psykiatrisk behandlingsform som på denne tiden var preget av maktovergrep og eksperimentering på levende mennesker, uten et tilstrekkelig medisinsk og etisk grunnlag.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=45

Ukens kunstverk: Soria Moria slott

 

Theodor Kittelsen, Soria Moria slott, 1900. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet

 

Han gikk gjennom skog og dal og over fjerne fjell. Langt, langt borte så han noe lyse og glitre.
Fra Theodor Kittelsens tekst til bildet

Askeladden kan omsider se reisens mål i det fjerne, slottet hvor en prinsesse blir holdt fanget av et stort, stygt troll. På bildet står gutten med ryggen til oss og bedømmer avstanden til det lysende slottet. Han lengter etter å redde prinsessen, men hvordan skal han finne veien gjennom den tykke tåken?

Det er lett å identifisere seg med hovedpersonen på bildet, den ryggvendte vandreren. Det skapes et stort fantasirom mellom gutten og det fjerne slottet. Et rom som kan fylles med tanker om livet som en vandring mot ukjente mål og slitet som ofte skal til for å nå dem. Det er langt fram, og det er viktig å beholde visjonen om premien, slottet og prinsessen, underveis.

Selv om bildet tilhører en serie med 12 illustrasjoner til et eventyr Kittelsen selv skrev, har det levd et eget liv som selvstendig kunstverk. Det har også blitt brukt, endret og kommentert i mange sammenhenger. Slottet har blitt erstattet med alt fra pengesedler til oljeboringsplattformer, og politikere har blitt karikert i rollen som Askeladden – ikke minst etter Soria Moria-erklæringen til den rød-grønne regjeringen i 2005.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=52

Ukens kunstverk: Regnvær, Etretat av Claude Monet

 

Claude Monet, Regnvær, Etretat, 1886. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet

 

Han satte i gang, fulgt av barn som bar lerretene, fem eller seks malerier som gjenga det samme motivet på forskjellige tider av dagen og med forskjellige effekter.
Guy de Maupassant i et brev, 1885

Slik beskriver den franske forfatteren Guy de Maupassant maleren Claude Monets spesielle arbeidsmetode i Etretat, et populært turistmål ved kysten av Normandie. Her oppholdt den berømte kunstneren seg i flere perioder for å male havet og de steile klippeformasjonene. Mens turistene besøkte stedet om sommeren, foretrakk Monet vinteren, når uværet sveipet over strendene og fiskebåtene var landfaste.

Vårt bilde er malt i regnvær, antagelig fra et høytsittende vindu. Når været var dårlig hadde han ofte problemer med å finne ly utendørs. Nå gjaldt det å male raskt og uten å nøle, for vær og vind endret seg hele tiden. Vi kan da også se tydelige spor på lerretet etter et hurtig og effektivt arbeid med penselen.

I forgrunnen bryter bølgene innover en flat sandstrand som strekker seg over forgrunnen. I bakgrunnen aner vi konturene av den merkelige klippeformasjonen ute i vannet, kalt L’aiguille d’Etretat. Dette motivet er blitt malt av mange kunstnere, men ingen med så stor vekt på skildringen av vær, atmosfære og lyseffekter. Det ble fortalt at Monet, med fare for liv og utstyr, kunne vasse langt ut i vannet for å male. Som impresjonist kunne han ikke komme tett nok på motivet.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=51

Ukens kunstverk: Illustrasjoner til Snorres kongesagaer

Praktutgaven av Snorres kongesagaer. 1899. Illustrasjoner av E. Werenskiold og G. Munthe

 

Det var en nasjonal begivenhet da Snorres Kongesagaer ble utgitt med ny tekst og nye illustrasjoner i 1899. For første gang i Norge klarte man å produsere et praktverk i stort opplag, hvor tekst, utstyr og illustrasjonskunst utgjør en ubrytelig enhet. Samtidig bidro utgivelsen til å styrke norsk selvstendighetstrang og kulturell selvbevissthet i årene fram mot 1905. Boka skapte også en fornyet interesse for vikingtidens historie og kunst.

Det var særlig to billedkunstnere som på hver sin måte kom til å prege verket. Gerhard Munthe valgte papir, skrifttyper, utformet border, vignetter og initialer. Erik Werenskiold tegnet en rekke illustrasjoner til Snorres tekst. Ikke minst berømt er tegningene til Olav Tryggvasons saga. På siste side ser vi seierherrenes vikingskip på vei hjem etter slaget ved Svolder, der den norske kongen tapte og døde som en helt.

På motsatt side har Gerhard Munthe tegnet vignetten til Olav den Helliges saga. Helgenkongen konfronterer her de hedenske gudebildene. Begge tegnet de med enkle og tydelige streker. Det passet godt til Snorres knappe og poengterte språk. De var opptatt av å skape en nasjonal stil med røtter i norsk folke- og middelalderkunst. Inspirasjon kom også fra tidens arkeologiske oppdagelser, ikke minst utgravningen av vikingskipene.