mandag 24. november 2014

Alf Prøysen 100 år



I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født.
I går ble dette jubileet markert på NRK med en konsert der mange forskjellige artister presenterte sine tolkninger av Prøysens kjente sanger.
Se konserten her:
http://tv.nrk.no/program/MKMF20000014/alf-proeysen-100-aar

10. desember skal vi feire "Jul med Prøysen" på biblioteket. Da blir det bl. a. konsert med Håkon Paulsberg, og skikkelig julestemning på biblioteket.

Les om Prøysen og 100-årsjubileet:
http://ndla.no/nb/node/136832

Her kan du lese tekster av Alf Prøysen:
Nasjonalbiblioteket Bokhylla.no

onsdag 29. oktober 2014

Arne & Carlos



Arne & Carlos er to norske designere som jobber og bor sammen på en nedlagt jernbanestasjon i Valdres. Fra denne kreative basen har de utviklet kleskolleksjoner basert på gamle norske mønstre, 50-tallssnitt, kitsch og humor. De har også laget flere strikkebøker med fantasifulle mønstre og oppskrifter.

Etter jul kan du bli kjent med designerne og deres kolleksjoner!
Da blir halvparten av biblioteket i en periode på ca. to måneder innredet til kunstgalleri.
Utstillingen Arne & Carlos : eit ferdaminne åpner på Glemmen 15. januar. Det er en vandreutstilling fra Nasjonalmuseet som Glemmen er så heldig å motta, fordi vi er med i Nasjonalmuseets Gallerinettverk. Glemmen er den eneste skolen i landet som er med i dette gallerinettverket :-)

Vi har nå laget en liten strikkekrok på biblioteket. Her finner du strikkebøkene til Arne & Carlos, og andre strikkebøker som kan inspirere deg til kreativitet. Vi tar gjerne i mot restegarn til strikkekroken vår.

Her er noen av bøkene til Arne & Carlos:

         



mandag 5. mai 2014

Ukens kunstverk: Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse

 
Uke 49: Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse,1886-87. Maleri
Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse,1886-87. Maleri
 
Christian Krohgs roman Albertine kom ut 20. desember 1886 og ble beslaglagt dagen etter. I følge de juridiske myndigheter krenket boka den offentlige moral. Den inneholdt ingen dristige scener, men tok opp og kritiserte et ømtålelig punkt i det borgerlige samfunn: Den offentlige prostitusjonen. I Vika fantes det flere bordeller med prostituerte kontrollert av politimyndighetene. Historien om Albertine ble fortalt i dette miljøet, en fattig sypike som ble misbrukt av en politimann og senere endte som prostituert. I boka om hennes skjebne prøvde Krohg å skape sympati for Albertine og hennes vanskelige situasjon etter voldtekten. Hun er et produkt av sin bakgrunn, miljøet hun kom inn i og samfunnsforholdene som tvinger fattige piker fra landet til å prostituere seg.

Bare den enorme størrelsen på maleriet var en provokasjon – over 2 meter høyt og 3 meter bredt. Vanligvis var det bare bilder beregnet for slott og kirker som hadde en slik størrelse. Men motivet var slett ikke høyverdig og edelt – snarere tvert i mot. Maleren har forsøkt å gi et realistisk øyeblikksbilde av situasjonen fra boka hvor Albertine føres inn til politilegen for sjekk i den beryktede stolen. Hovedpersonen står langt inne i bildet omgitt av de elegant kledde horene. De måler den beskjedne og redde nykomlingen ovenfra og ned. Maleriet ble ferdig og stilt ut noen dager etter at dommen falt. Det vakte stor oppsikt, og flere tusen mennesker demonstrerte til støtte for Krohgs bok. Bildet ble også vist i andre norske byer, foruten i København, Stockholm, Malmø og Gøteborg. Overalt skapte det debatt. Den offentlige prostitusjonen i Norge ble opphevet i 1888, delvis som resultat av den debatt som boka og maleriet skapte.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=19

tirsdag 22. april 2014

Ukens kunstverk

Uke 42: Bendik Riis, Castraktion, 1950-årene. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
Bendik Riis, Castraktion, 1950-årene. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
Vi er vitne til et blodig inngrep på en anonym pasient i en operasjonssal på et sykehus. Fire leger og en sykepleierske er, i følge den blodrøde innskriften, i ferd med å gjennomføre en kastraksjon. Den forsvarsløse pasienten ser nærmest ut som et lik, der han ligger naken og livløs på sengen. Til hodet er det koblet strømførende ledninger, et tegn på elektrosjokk-behandling. Til høyre ser vi en stående, ferdigbehandlet mann med tomt blikk og operasjonssår i tinningene. Antagelig er han et offer for lobotomi.

Rommet minner mest av alt om et torturkammer. Alle personer er sterkt deformert og karikert som brutale bøller. De ondskapsfulle legene ser bare på hverandre og ikke på pasienten, mens de bruker sine blodige instrumenter. De grelle og urene fargene understreker det vemmelige: Avføringsbrunt, uringult, blodrødt og institusjonshvit. Særlig ondskapsfullt skildret er den hekseaktige sykepleiersken.

Bildet rommer en sterk anklage mot den behandlingen kunstneren Bendik Riis var vitne til og selv opplevde mens han var tvangsinnlagt på Gaustad sykehus fra 1946 til 1952. Det viser til en psykiatrisk behandlingsform som på denne tiden var preget av maktovergrep og eksperimentering på levende mennesker, uten et tilstrekkelig medisinsk og etisk grunnlag.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=45

mandag 7. april 2014

Ukens kunstverk: Soria Moria slott

 
Uke 49: Theodor Kittelsen, Soria Moria slott, 1900. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
Theodor Kittelsen, Soria Moria slott, 1900. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
Han gikk gjennom skog og dal og over fjerne fjell. Langt, langt borte så han noe lyse og glitre.
Fra Theodor Kittelsens tekst til bildet

Askeladden kan omsider se reisens mål i det fjerne, slottet hvor en prinsesse blir holdt fanget av et stort, stygt troll. På bildet står gutten med ryggen til oss og bedømmer avstanden til det lysende slottet. Han lengter etter å redde prinsessen, men hvordan skal han finne veien gjennom den tykke tåken?

Det er lett å identifisere seg med hovedpersonen på bildet, den ryggvendte vandreren. Det skapes et stort fantasirom mellom gutten og det fjerne slottet. Et rom som kan fylles med tanker om livet som en vandring mot ukjente mål og slitet som ofte skal til for å nå dem. Det er langt fram, og det er viktig å beholde visjonen om premien, slottet og prinsessen, underveis.

Selv om bildet tilhører en serie med 12 illustrasjoner til et eventyr Kittelsen selv skrev, har det levd et eget liv som selvstendig kunstverk. Det har også blitt brukt, endret og kommentert i mange sammenhenger. Slottet har blitt erstattet med alt fra pengesedler til oljeboringsplattformer, og politikere har blitt karikert i rollen som Askeladden – ikke minst etter Soria Moria-erklæringen til den rød-grønne regjeringen i 2005.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=52

tirsdag 1. april 2014

Ukens kunstverk: Regnvær, Etretat av Claude Monet

Uke 48: Claude Monet, Regnvær, Etretat, 1886. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
Claude Monet, Regnvær, Etretat, 1886. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
Han satte i gang, fulgt av barn som bar lerretene, fem eller seks malerier som gjenga det samme motivet på forskjellige tider av dagen og med forskjellige effekter.
Guy de Maupassant i et brev, 1885

Slik beskriver den franske forfatteren Guy de Maupassant maleren Claude Monets spesielle arbeidsmetode i Etretat, et populært turistmål ved kysten av Normandie. Her oppholdt den berømte kunstneren seg i flere perioder for å male havet og de steile klippeformasjonene. Mens turistene besøkte stedet om sommeren, foretrakk Monet vinteren, når uværet sveipet over strendene og fiskebåtene var landfaste.

Vårt bilde er malt i regnvær, antagelig fra et høytsittende vindu. Når været var dårlig hadde han ofte problemer med å finne ly utendørs. Nå gjaldt det å male raskt og uten å nøle, for vær og vind endret seg hele tiden. Vi kan da også se tydelige spor på lerretet etter et hurtig og effektivt arbeid med penselen.

I forgrunnen bryter bølgene innover en flat sandstrand som strekker seg over forgrunnen. I bakgrunnen aner vi konturene av den merkelige klippeformasjonen ute i vannet, kalt L’aiguille d’Etretat. Dette motivet er blitt malt av mange kunstnere, men ingen med så stor vekt på skildringen av vær, atmosfære og lyseffekter. Det ble fortalt at Monet, med fare for liv og utstyr, kunne vasse langt ut i vannet for å male. Som impresjonist kunne han ikke komme tett nok på motivet.

Kilde: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=51

onsdag 26. mars 2014

Ukens kunstverk: Illustrasjoner til Snorres kongesagaer

Uke 47: Praktutgaven av Snorres kongesagaer. 1899. Illustrasjoner av E. Werenskiold og G. Munthe
Praktutgaven av Snorres kongesagaer. 1899. Illustrasjoner av E. Werenskiold og G. Munthe
 
Det var en nasjonal begivenhet da Snorres Kongesagaer ble utgitt med ny tekst og nye illustrasjoner i 1899. For første gang i Norge klarte man å produsere et praktverk i stort opplag, hvor tekst, utstyr og illustrasjonskunst utgjør en ubrytelig enhet. Samtidig bidro utgivelsen til å styrke norsk selvstendighetstrang og kulturell selvbevissthet i årene fram mot 1905. Boka skapte også en fornyet interesse for vikingtidens historie og kunst.

Det var særlig to billedkunstnere som på hver sin måte kom til å prege verket. Gerhard Munthe valgte papir, skrifttyper, utformet border, vignetter og initialer. Erik Werenskiold tegnet en rekke illustrasjoner til Snorres tekst. Ikke minst berømt er tegningene til Olav Tryggvasons saga. På siste side ser vi seierherrenes vikingskip på vei hjem etter slaget ved Svolder, der den norske kongen tapte og døde som en helt.

På motsatt side har Gerhard Munthe tegnet vignetten til Olav den Helliges saga. Helgenkongen konfronterer her de hedenske gudebildene. Begge tegnet de med enkle og tydelige streker. Det passet godt til Snorres knappe og poengterte språk. De var opptatt av å skape en nasjonal stil med røtter i norsk folke- og middelalderkunst. Inspirasjon kom også fra tidens arkeologiske oppdagelser, ikke minst utgravningen av vikingskipene.

mandag 17. mars 2014

Fabler og fortellinger - ukens kunstverk


Uke 46: Anette Messager, Fabler og fortellinger. Installasjon i Nasjonalmuseet, 2004
Anette Messager, Fabler og fortellinger. Installasjon i Nasjonalmuseet, 2004


Mellom 3 høye stabler med bøker har Anette Messager presset inn hele og parterte kosedyr. Det skaper en rekke kunstneriske og følelsesmessige kontraster: Det myke mot det harde, det strengt oppstilte mot det kaotiske, språk mot bilde, det alvorlige mot det lekne, barnets verden mot de voksnes. På toppen av bokstablene står noen utstoppete dyr, to fugler, en kanin og et ekorn. Alle har de fått nye, hjemmestrikkete hodeplagg. En merkelig og eventyrlig verden som setter vår fantasi i sving.

I verkets tittel, «Fabler og fortellinger» spiller hun på de fantasifulle historiene som voksne forteller barn – ikke minst fablene hvor dyr oppfører seg som mennesker. Alle husker vi den dramatiske situasjonen i eventyret om Rødhette, hvor hun utspør den forkledde reven i senga til bestemor: «Men bestemor, hvorfor har du så stor munn?» Og reven svarer: «For at jeg kan ete deg!» På samme måte som det søte eventyret plutselig blir urovekkende og uhyggelig, er også Messagers kunstverk dobbeltbunnet. Er det bøkenes verden som knebler barnas fantasi, eller er bøkene og ordene med på å holde orden og skape mening i fantasiens kaos av merkverdige bilder?

Anette Messager regnes som en av Frankrikes fremste installasjonskunstnere. Med utgangspunkt i en ide, en skisse eller et foto lager hun gjerne kunstverket på det stedet der det skal vises, ofte ved hjelp av lokalt innsamlete materialer.

mandag 10. mars 2014

Ukens kunstverk: Jenny Holzer, Truisms



Uke 45: Jenny Holzer, Truisms, 1977-79. Tekst på papir, tilhører Nasjonalmuseet
 Jenny Holzer, Truisms, 1977-79. Tekst på papir, tilhører Nasjonalmuseet


Holzers «Truisms» har blitt utstilt på vegger, lystavler og reklameskilt både i museer og i det offentlige miljø. Mange har sett dem, lest dem, ledd av dem og blitt provosert av dem. Og det er nettopp kunstnerens mål.
MOMAs nettsted, 2009

Mange billedkunstnere lager illustrasjoner til egne og andres tekster. I dagens såkalte konseptkunst er det også noen som lager kunstverk som bare består av tekst uten bilder. Her gir teksten og den sammenhengen som den inngår i, både innholdet og det kunstneriske uttrykket. Slike tekster vises like gjerne i offentlige miljøer som i kunstgallerier og museer.
Jenny Holzer ble kjent gjennom sitt prosjekt Truisms på slutten av 1970-tallet. Her valgte hun bortimot 300 korte setninger, såkalte «One-liners», alle skrevet med store bokstaver og ordnet alfabetisk under hverandre i rekker. De er ofte velformulerte og poengterte utsagn som uttrykker allmenne sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger. Noen har hun formulert selv, andre er lån fra litterære kilder, aforismer og ordspråk.
Like viktig som tekstene er stedene hvor de vises, som på plakater, lystavler, T-skjorter, benker, biler og husfasader. De er gjerne kritiske, humoristiske eller ironiske kommentarer til den virksomheten som foregår på stedet. Hun har også lagt ut Truisms på internett, som et interaktivt kunstverk. Her kan enhver gå inn for å lese og endre hennes tekster, men også legge til egne.

tirsdag 4. mars 2014

Ukens kunstverk: La Sagrada Familia

Uke 41: Antoni Gaudi, Katedralen Sagrada Familia. Barcelona, 1893-1926
Antoni Gaudi, Katedralen Sagrada Familia. Barcelona, 1893-1926
 
Denne kirken i Barcelona er ett av de største og merkeligste bygningsprosjekter i nyere tid. Det ble påbegynt på slutten av 1800-tallet og er fortsatt ikke fullført etter arkitektens død i 1926.

Det skyldes ikke bare omfanget og kostnadene, men også den utradisjonelle måten Antoni Gaudi arbeidet på. Han jobbet med bygget som en kjempemessig skulptur, og kom daglig på byggeplassen med nye detaljtegninger etter hvert som arbeidet skred fram. Det har gitt kirken et helt spesielt uttrykk, en merkelig krysning av middelalderkatedral, fjellformasjon og et astronautisk rakettsenter - gammelt og nytt på samme tid. Gaudi var særlig opptatt av den himmelstrebende høygotikken og den organisk bølgende Art Nouveau-stilen.

De opprinnelige planene for Sagrada Famila, Den Hellige families kirke, var lite nyskapende. Kirken skulle først og fremst være en beskjeden hyllest til Josef og hans familie. Men da den unge arkitekten Antoni Gaudi overtok prosjektet, vokste planene og ambisjonene. Over en tradisjonell kors-formet grunnplan med fem skip og tre fasader, ville han reise en enorm konstruksjon med høye og slanke buer, kuppel, tårn og spir. Det høyeste tårnet til Jesu ære er fortsatt ikke reist. Han tegnet selv alle detaljene, også mye av den kunstneriske utsmykkingen. Om kirken lar seg fullføre etter Gaudis visjonære planer er fortsatt et ubesvart spørsmål.

tirsdag 25. februar 2014

Ukens kunstverk: Barnedåp i Tanum kirke

Uke 21: Harriet Backer, Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
Harriet Backer, Barnedåp i Tanum kirke, 1892. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
 
Søndag oppdaget jeg at Tanum kirkes interiør er noe av det vakreste jeg har sett. Jeg stenger døren innenfra og bruker kirken som mitt eget atelier. Det er en sjelden nytelse for meg som pleier å arbeide innendørs mens folk har det travelt.
Harriet Backer i brev til Arne Garborg

Harriet Backer har tatt oppstilling i kirkeskipets midtgang for å male interiøret og dåpsfølget som er på vei inn i kirken. Det sterke sommerlyset fra den åpne døren gir mange og varierte fargevirkninger på gulv og vegger i kirkerommet. Helt til høyre snur en sittende kvinne seg mot døren. Det skaper balanse i bildet og forbindelse mellom fjernt og nært, mellom personene ute og dem som er inne. Tydelige perspektivlinjer er med på å gi betrakteren en sterk romfølelse.

Harriet Backer elsket å male interiører med mennesker som er fordypet i stille aktiviteter som kortspill, musikk og lesning. I kirkemotivene var det særlig barnedåp og nattverd som opptok henne. Like viktig som menneskene er lysvirkningene: Hva skjer med fargene i rommet når det sterke sommerlyset slipper inn i mørke interiører gjennom vinduer og dører? Dette ser vi tydelig i hennes hovedverk, Barnedåp i Tanum kirke.

Men bildet er ikke malt under dåpen. Harriet Backer oppholdt seg flere uker i den tomme kirken og malte først interiøret. Senere malte hun inn menneskene der hun ønsket å ha dem. Det sier noe av hvor bevisst og nøye hun var som kunstner.

På biblioteket kan du se dette bildet, og detaljer i bildet, på vår kunstskjerm denne uken.

Oppgaver

fredag 14. februar 2014

Lag et kort til noen du er glad i!


I dag,  på 14. februar, feires  VALENTINSDAGEN - også kalt ALLE HJERTERS DAG - i mange land rundt omkring i verden. Bruk denne hyggelige anledningen til å ta en tur innom skolebiblioteket for å lage et kort til noen du er glad i!



La deg gjerne inspirere av dette lille diktet, skrevet av Kurt Narvesen:

Det er bare meg

Det er bare meg som kommer:

meg og mitt rastløse hjerte.

Vil deg egentlig ingenting –

 

Vil bare være hos deg en stund,

Veksle ord, veksle alt som kan

være mellom ord

av befriende kommaer,

av plutselig varme tankestreker

når to mennesker har kjent hverandre

lenge.

 

God vinterferie!


onsdag 15. januar 2014

Jeg - ukens kunstverk

Uke 35: Ludvig Eikaas, Jeg, 1968. Etsning, tilhører Nasjonalmuseet
Denne uken er det kunstverket "Jeg" av Ludvig Eikaas som vises på skjerm i biblioteket.
 
På 1950- og 60-tallet sto maleren og grafikeren Ludvig Eikaas fram som en banebryter for den abstrakte og modernistiske kunsten i Norge. I sine egne arbeider viste han stor orginalitet, variasjon og sans for humor. Ikke minst hans etsning som fikk tittelen ”Jeg”, kom til å provosere fram en rekke negative reaksjoner. Mange tvilte på om dette var kunst. Det lignet mest på en tavle hvor et barn hadde laget skjeve linjer og skrevet et stort ”Jeg” med barnslig formskrift.
 
 

tirsdag 7. januar 2014

Ukens kunstverk: Rytteren



Uke 34: Frans Widerberg, Rytteren, 1978. Maleri, tilhører Nasjonalmuseet
Ukens kunstverk på biblioteket er Rytteren av Frans Widerberg fra 1978

Rytteren er det enkleste og tydeligste symbol på de krefter som fører meg gjennom livet. Han bæres gjennom rommet, hesten har kreftene, rytteren har viljen.
Frans Widerberg

Store, figurative og fargesterke malerier med motiver på grensen mellom fantasi og virkelighet. Langstrakte, nakne mennesker og ryttere til hest, svevende i et imaginært landskap utenfor tid og rom. Bruk av primærfargene gult, rødt og blått festet til lerretet med heftige spor av penselbruk. Bevegelse, lys og energi. Slik har Frans Widerbergs bilder blitt omtalt og karakterisert siden han fant sin stil og motivkrets tidlig på 1970-tallet. På denne tiden var kunsten preget av modernisme og politisk radikalisme, og Widerbergs form for figurativ ekspresjonisme ble betraktet som romantisk og gammeldags. I dag regnes han imidlertid som en av våre fremste og mest særpregete billedkunstnere.
Les mer
Oppgaver